Spinnangr/ Berntsen på jakt etter dollar i Estland
En høyreist og hardtslående kar fra Bergen ved navn Petter har bedt meg skrive noen ord om Spinnangr/ Berntsen sin opplevelse av challengerturneringen i Prno, Estland.
Tekst: Ronny Berntsen
Fulle av revansjelyst etter en dårlig kamp mot Belgia i kvalifiseringen i FIVB World Tour Marseille, satte vi oss på flyet. Målet var FIVB Challenger i Prno, Estland. Etter en lang dags reise ankom vi Tallin. Der sto arrangør klar med transport for oss til en by sør i Estland som heter Prno. Bilturen tok 2 timer, og klokka 8 på kvelden vi framme. Dette var god timing, fordi teknisk møte var i ferd med å starte da vi ankom maindraw hotellet.
Vi var direkte inne i maindraw på poeng, og det var bra, for kvalifiseringen i denne turneringen var tøff. Det fikk Bjørbekk/Johansen og Kronstad/Antonsen merke. De møtte tøffe lag i andre runde i kvalifiseringen, og var ferdige med turneringen før vi ankom. Så det å få starte i maindraw er alltid en stor fordel… En annen fordel med å være i maindraw er at en er sikret rankingpoeng og pengepremier, samt gratis overnatting på bra hotell. Vi ble seedet som nr 14 av 16 lag i maindraw og skulle møte Gabathuler/ Wenger fra Sveits i første kamp. Dette er et lag som satser tøft, og har blant annet kvalifisert seg inn i maindraw i World Tour endel ganger. De har også gode resultat fra tidligere Challenger- og CEV turneringer, så vi visste dette ville bli hard kamp.
Kampen gikk på hovedarenaen, til fulle tribuner. Vi gikk til verks fulle av innsats og spilte vårt beste sett sammen i første settet. Det holdt i massevis, og vi kjørte over dem med 21-16. Vi startet bra også i andre sett og spilte bra opp til ca 10 poeng. Derfra og ut kom bråstoppen som alle sandvolleyspillere kjenner til og hater… Plutselig gikk serven vår ut, vi ble upresise i mottak/ legg, og det ble blokk og ut istedenfor inn. Mot et lag som Sveits holder ikke det, og vi tapte 21-14. I tredjesettet kom vi aldri inn i kampen. Sveits spilte veldig bra, de hadde en del ”serve ess” og marginer på sin side. Tap 2-1. Spinny og meg var imidlertid enige om at vi hadde spilt en god kamp totalt sett, og da var ikke tapet så hardt å svelge. Sveits gikk forøvrig helt til finalen hvor de tapte 16-14 i tredje sett for Brasil (Allison/Bernardo). Sveits tapte ikke et eneste sett bortsett fra mot oss i sin vei til finalen.
I andre kamp møtte vi brødrene Freidenfelds fra Latvia. Vi var på hovedarenaen igjen, også nå til fulle tribuner. Det ble en høydare av en kamp. Et jevnt førstesett endte 21-19 til Latvia. Andre sett tok vi hjem med 21-18. I tredje sett fulgte vi hverandre helt opp til 13-14. Da ble det matchball til Latvia og det på vår serve. Spinny gikk bak og servet noe som må ha vært tidenes ”flakkserve”, for Latvieren bommet så det sang i mottak, og 14-14. Vi benyttet sjansen og gikk opp til 15-14 og fikk matchball til oss. Latvierne tok poeng på sideout og reduserte til 15-15. Slik fulgte vi hverandre lenge. Veldig lenge.
Vi må ha blitt publikumsfavoritter der nede, for maken til støtte og roping på Norge fra tribunen er sjelden kost i øst- Europa meg bekjent. Hvordan naboforholdet mellom Latvia og Estland er, vet ikke jeg, men at støtten fra tribunen i Estland var til oss og ikke til naboene fra Latvia var det ingen tvil om. Vi avverget flere matchballer, og endelig på stillingen 25-24 til oss fikk vi sjansen vi hadde jobbet så hardt for. En lang ballveksling hvor vi gjorde mye bra endte med perfekt legg fra Spinny, og unge Berntsen fikk æren av å ”dryle” ballen knallhardt i bakken på Latvia sin halvdel. 26- 24 og seieren var et faktum. Stor stemning og masse oppmerksomhet til oss etter kampen. Det var gøy.
Dessverre hadde arrangør besluttet å spille turneringen ferdig med en bane mindre enn opprinnelig oppsatt. Dermed endret oppsettet seg radikalt. Kamper som skulle gått fredagen ble endret til lørdagen. Vi prøvde å protestere på dette, til ingen nytte. Dette var klarert med FIVB, og var ikke mulig å endre fikk vi til svar. Flybilletter var ikke tilgjengelig før flere dager etter turneringen var slutt, og våre billetter var bestilt etter opprinnelig oppsett. Dermed ble resultatet at vi måtte ”forfeite” på grunn av at vi ville ikke rekke å spille neste kamp, som var satt opp på vår avreisedato. Dermed endte vi på 9 plass, en del ranking poeng og dollar rikere.
Nivået på Challenger turneringene øker og øker. I Prno var det 2 lag fra Brasil, Worldtour vinner i Polen 2007, Kristian Kais var med, og flere lag som ofte kvalifiserer seg inn i hovedrundene i World tour. Dette sikrer veldig god matching for eventuelle norske lag som vil prøve seg internasjonalt. Ulempen er at kvalifiseringen ofte er nesten like tøff som main draw og med dårlig seed skal man virkelig ha dagen, samt gunstig trekking for å kvalifisere seg inn.
